I montessoripedagogikken snakker vi om «det forberedte miljøet». Det handler om de fysiske rammene barna har rundt seg, men også hvem som er der og hva vi gjør der. Det fysiske miljøet, læringsmateriellet, montessoripedagogene og andre voksne; alt skal være forberedt for å møte barna der de er i sin utvikling.

I barnehagen sørger vi for å ha orden og struktur i alt fra læringsmateriell til rutiner. Alle gjenstander kan brukes «på ekte», og åpne hyller og tilgjengelig materiell innbyr til å øve på selvstendige valg. Vi observerer slik at vi hverken gir for mye eller lite hjelp, og sørger for å fjerne hindringer i miljøet.

I skolen er også miljøet et sosialt laboratorium, der barna jobber med gruppearbeid og trenger bord i varierte størrelser. Det må være god gulvplass for større arbeid og samlinger. Materiellet som er tilgjengelig skal være begrenset, men inneholde nøkler til utforskning i alle fagområder. Musikkmateriell og kunstmateriell må alltid være tilgjengelige slik at disse kan brukes daglig og ikke bare under bestemte timer. Barna skal lett kunne se hvilke valgmuligheter de har. Noen ganger oppstår konflikter, og det er viktige situasjoner for sosial læring.

Vi regner både grupperommet, skolen og barnehagen som helhet, naturen og samfunnet utenfor som deler av det forberedte miljøet. Jo eldre barna blir, jo mer vendes blikket utover. Alt som læres bort i klasserommet har en relevans for verden utenfor. Barna må derfor gå ut for å bekrefte det de har lært, og for å gjøre videre oppdagelser. ... See MoreSee Less

Velkommen til førskole på Bergsbygda Montessoriskole😊Alle femåringer er hjertelig velkommen🌺🌻🌺 ... See MoreSee Less

Maria Montessori🌺🌺I dag feirer vi 153 runder rundt solen siden Maria Montessori ble født! 🥳☀️

Maria Montessori (1870-1952) brøt tidlig med de tradisjonelle forventningene om hva kvinner burde og kunne gjøre, og begynte først på en teknisk utdanning for å bli ingeniør. Underveis endret hun kurs, og søkte seg til medisinstudiet. Her fikk hun langt dårligere arbeidsvilkår enn sine mannlige medstudenter. Hun gjorde det likevel svært godt, og ble én av Italias første kvinnelige leger.

Som nyutdannet ble hun med i et forskningsprosjekt ved en psykiatrisk klinikk ved Universitetet i Roma. Der jobbet hun med å undervise psykisk utviklingshemmede barn, og grunnsteinene til montessoripedagogikken ble lagt. Det endte med at elevene hennes gjorde det bedre akademisk enn «normale» barn. Det var en bragd, men også hårreisende. For hvorfor hadde ikke de andre barna, med mer skolegang og bedre forutsetninger, gjort det bedre enn Montessoris elever?

Montessori fikk deretter mulighet til å opprette en barnehage i et slumstrøk i Roma, og gjennom tid, observasjon, prøving og justering av pedagogikken fikk de «umulige» barna der vise at også de hadde den samme indre motivasjonen og drivkraften for læring som alle andre – bare de fikk mulighet til det. Hun utviklet tre nøkkelprinsipper som var stikk i strid med datidens tradisjonelle syn på utdanning:

1. Barn må ta aktivt del i sin egen utdanning.
2. Barn skaper seg selv. De har utrolige indre skaperkrefter.
3. Barn er ikke små, uferdige voksne. Det er en avgjørende forskjell på den voksnes sinn og barnets sinn.

I dag finnes det montessoribarnehager og -skoler over hele verden. Hipp, hipp hurra! 🥳

📸 AMI: Maria Montessori feirer fødselsdagen sin i Perugia i 1950. ... See MoreSee Less