Pedagogikken

Maria Montessoris grunntanke var å ta barnet på alvor. Barnet er et individ som skal ha en reell rolle i samfunnet. Barnet skal respekteres og lære seg å respektere sin omverden – ikke bare andre mennesker, men like viktig er det å respektere naturen og miljøet rundt seg.

Maria Montessori studerte barnas utviklingsfaser og identifiserte ulike trinn i hvert enkelt barns utvikling. Tempo og intensitet i denne utviklingen varierer selvsagt fra barn til barn, men alle barn har perioder hvor de har en nærmest absorberende måte å lære på, og de har faser hvor de er spesielt mottagelige for enkelte fag. Nettopp da skal innlæringen være tilgjengelig. Det betyr at undervisningen må være lagt opp individuelt og være mye basert på barnets eget initiativ. Læreren har en rolle som veileder og inspirator i et nøye strukturert og tilrettelagt klasserom.

Et montessoriklasserom er annerledes enn et vanlig klasserom. Det er ikke skolepulter i vanlig forstand. Det er heller ikke noe kateter og tavle. Barna arbeider i grupper eller enkeltvis, ved et bord eller på gulvet – avhengig av hva det materiellet de arbeider med krever. Barna bruker spesiallaget materiell. Hvert materiell bygger videre på arbeid barna har gjort tidligere. Hensikten med materiellet er å hjelpe barna til konkret å forstå abstrakte begreper.

For at barna skal lære seg å ta ansvar for ting og lære seg å dele med andre og vente på tur, finnes det ikke mange eksemplarer av hvert materiell i klasserommet. Etter bruk skal materiellet settes tilbake på plass i den stand det ble hentet.

Barna i en montessoriskole går i aldersblandede grupper. Maria Montessori mente at skolen i så stor grad som mulig burde gjenspeile den virkelige verden. Hun mente at i det virkelige samfunnet er barn med forskjellig alder sammen med hverandre. Denne naturlige aldersblandingen må også gjenspeiles i klasserommet. Da gis det rom for at barna hjelper og lærer hverandre på en naturlig måte. Et særtrekk ved en montessoriskole eller barnehage er den ro som preger arbeidet.

Barnet skal utvikle selvtillit og tro på seg selv. Det utvikles en plan for – og i samarbeid med – det enkelte barn, slik at den individuelle utvikling danner grunnlag for barnets følelse av seg selv. Det legges ikke opp til konkurranse eller måling mot andre. Det enkelte barn får den oppfølgning det har behov for, uten at dette fører til at andre i klassen sinkes. Samtidig har barnet mulighet for å utvikle seg på flere felt.

Et annet viktig element i montessoripedagogikken er det helhetsmessige synet på læringen. Læringen deles ikke opp i spesifikke timer der man arbeider med fag i 60 minutter av gangen. Barnet kan arbeide så lenge det ønsker med et område. Ved å ikke dele dagen i skoletimer gir vi barna mulighet til å konsentrere og fordype seg.

For å skape den indre disiplin som preger barn i en montessoriskole, ligger et helt bevisst oppbygget og nøye forberedt arbeide fra lærernes side. Å bli montessorilærer krever montessoriutdannelse.

På ungdomsskolen forholder vi oss til elever som har andre særtrekk enn i de tidligere utviklingsfasene. Det 3. utviklingstrinnet ( 12 – 18 år) regnes som det første trinnet i det voksne livet. Læringsmiljø og metodikk på ungdomsskolen er tilrettelagt for ungdommens behov i denne fasen. Her vil man bl.a. vektlegge selvstendig arbeid i aldersblandede grupper, oppgaver som krever et høyt abstraksjonsnivå og oppgaver som retter seg direkte mot voksenverden som f.eks. elevbedrifter og utplassering i bedrifter.

Et livssyn med respekt og mangfold («cosmic education»)
I et samfunn hvor etniske og religiøse grupper i stadig større grad møter hverandre i en felles hverdag, er Maria Montessoris livssyn et viktig bidrag i å utvikle en felles forståelse og respekt.

Filosofien er at alt i universet er en pulserende enhet. Den globale tenkningen går på respekten og omsorgen for alt liv i og rundt oss, at alt liv er i interrelasjon og interaksjon. Religiøse og etiske verdier blir helt sentrale. Det går som en rød tråd i Maria Montessoris budskap: «Fred blant menneskene.»

I hennes miljø forsterker barnet sine evner til konsentrasjon og selvdisiplin, tro på seg selv, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer, religioner og livsverdier. Maria Montessori hadde etterhvert verdensfreden som sitt fremste mål. Hun mente at fredsarbeidet måtte begynne med barna.

Den som deler hennes syn på barnet utvikler ydmykhet, visdom, fleksibilitet og forståelse for andre mennesker.

En montessoriskole skal gi elevene mulighet til:

• å utvikle kreativitet
• å velge det som engasjerer dem i omgivelsene
• å arbeide uavbrutt og så lenge de selv ønsker med en oppgave
• å komme frem til løsninger og ideer selv, og oppmuntres til selvstendighet
• å kommunisere og dele sine oppdagelser med andre

Lærerens oppgave er med åpent sinn:

• å undervise elevene
• å observere elevene i et fritt og åpent miljø
• å bygge opp omgivelsene gjennom tilrettelegging av materiell
• å tilrettelegge klassemiljøet
• å ta del i barnets liv og utvikling innen klassemiljøet
• å evaluere elevene i samtaler med de foresatte