Begreper i pedagogikken
Sensitive perioder
Maria Montessori brukte begrepet «sensitive perioder for å beskrive perioder i barnets utvikling når barna er spesielt mottagelige for bestemte stimuli. Barns indre drivkraft vil styre dem mot en aktivitet som er riktig og nødvendig for deres egen vekst og utvikling.
Tilrettelagt miljø
For å ivareta barnas utvikling, la Maria Montessori spesielt vekt på det hun kalte for det tilrettelagte miljø. Her kunne barnas «sensitive perioder» bli ivaretatt. Hennes tanker om det «absorberende sinn, som hun definerer som barnas egenskap til ubevisst å lære uten vanskeligheter fra miljøet rundt seg, var grunnleggende for hennes detaljerte beskrivelse av betydningen av et tilrettelagt miljø. Miljøet må struktureres rundt barnas utvikling og ivareta alle behov og aspekter ved deres utvikling.
Selvstendighet
Maria Montessori så at barn har et naturlig behov for selvstendighet. De vokser på å mestre aktiviteter eller situasjoner selv. Selvtillit er basert på det de føler at de mestrer, og miljøet er planlagt for å ivareta dette. Barna bestemmer i stor grad selv hva de skal arbeide med.
De får tilgang på undervisningsmateriell som er tilpasset det enkelte barns utviklingstrinn. Materiellet er progressivt, det ene skritt leder til det neste. Metoden er bygget opp trinn for trinn. Mye av materiellet er selvkontrollerende; barna skal selv se om de arbeider riktig eller galt. Barna bestemmer i stor grad selv tempoet de skal arbeide i, noe som Maria Montessori så som en essensiell del av metoden.
Bevegelse og aktivitet
Bevegelse er en naturlig del av barndommen og gjennom bevegelse kommer kunnskap. Alt i montessorimiljøet er arrangert med dette som mål. Barna har et rikt utvalg av materiell og mulighet til å bevege seg.
Frihet og orden
Frihet og struktur er to av de grunnleggende fundamenter i Maria Montessoris metode. I et miljø med klare rammer og klare grenser er det mulighet for å gi barna frihet. Ved å vise barna respekt, bygge opp deres selvtillit med selvstendighet som mål, vil barna utvikle en egen selvdisiplin som igjen vil føre til en indre frihet.
Friheten til å handle selvstendig på eget initiativ innebærer at barna kan holde på med sine oppgaver så lenge de ønsker. Et barn kan konsentrere seg om et emne en helt dag, eller en uke. I en montessorigruppe føler barna at de arbeider for sin egen skyld, ikke for lærerens.
Hverdagen i et montessorimiljø / klasserommet
Praktiske oppgaver er en del av hverdagen blant de yngste elevene. De har øvelser hvor de læres opp til å ta vare på seg selv og miljøet sitt. Når barna har fått forståelse for dette, blir de selvhjulpne, de opplever gleden ved å mestre oppgaver, som igjen gir selvstendighet og frihet.
Skriving og lesing har også en viktig plass. Fra tidlig alder kan vi se at barna har «sensitive perioder for skriving. Da er materiell og andre aktiviteter tilgjengelig for å ivareta deres interesser.
Barna får også muligheten til å bli kjent med tall fra 4-års alder ved å bruke konkret materiell før de lærer abstrakte begreper.
Følelsen av å lykkes i noe man selv har valgt, skaper arbeidsglede og gir oppmuntring. Disiplinproblemene blir små fordi barna får jobbe med det som i øyeblikket interesserer dem mest. Konkurransementaliteten minker fordi barna arbeider i sin egen rytme.
Faktorer som kjennetegner et montessorimiljø
- Barn som alle sammen holder på med forskjellige aktiviteter enkeltvis eller i grupper
- Barn som velger sine oppgaver selv
- Lærere som veileder og demonstrerer materiell
- Barn på gulvet, ved bordet og hvor som helst de måtte like å oppholde seg i arbeid med matematikkmateriell som perler, plansjer og tidslinjer, i kombinasjon med standard tekstbøker og skrivebøker
- Barn i ulike aldre som hjelper hverandre
- Barn som selv tar ansvar for praktiske oppgaver, som å holde klasserommet i orden.
- Sosial interaksjon mellom elevene fordi de kan samarbeide etter eget valg og forflytte seg i klasserommet.